Lars Erik Bønå.  Foto:  Adressa/montasje Svein Olsen.

Vinterdagene 2014 gikk av stabelen på Hunderfossen, rett nord for Lillehammer, i perioden 11.-13.02.2014.  Stopp veisaltingen var som vanlig representert ved Lars Erik Bønå. 

Men når Stopp veisaltingen er tilstede tørr man ikke åpne for spørsmål fra deltakerne.  Det fikk vår representant sterkt erfare.

Vinterdagene 2014 på Hunderfossen
Av Lars Erik Bønå

Vinterdagene 2014 ble arrangert av Vegdirektoratet på Hunderfossen 11.-13. februar 2014. Arrangementet markerte oppstarten til Vegvesenets 150 års jubileum, og mye av aktivitetene var derfor lagt til Vegmuseet med fokus på Vegvesenets historiske vinterdrift.

Blant museumsgjenstandene kunne jeg gjenkjenne maskiner og utstyr som jeg selv var med og utviklet og/eller anskaffet på 70-tallet. Utover dette var det utstilling av moderne maskiner og utstyr fra en rekke maskinleverandører.

Særlig oppmerksomhet ble rettet mot problemer som myke trafikanter og kollektivtrafikken møter i vinterdriften. På Vegmuseet var det laget ei opplevelsesløype der man kunne prøve vintersykling med terrengsykkel, elektrisk sykkel og fat bike, og man kunne også prøve rullestol og rullator for å se hvilke problemer disse brukerne sliter med på vinterføre.

Faglige innlegg
Direktør Lars Erik Hauer fra Vegdirektoratet snakket om utfordringer før og nå og krav til vinterstandard. Han kom med bastante uttalelser om at salting er nødvendig, men han åpnet ikke for diskusjon eller spørsmål.

Et meget godt innlegg der han beskrev møte med brøytebil i 10-15 cm nysnø hvor plogen var løftet og saltkverna i gang (...)
Lars Erik Bønå om Morten Karlsens innlegg

Neste innlegg var ved journalist Morten Karlsen fra NRK Trøndelag. Han har drevet vintersykling i 20 år og er mye brukt av sportsbransjen til testing av sykler og utstyr, særlig for vinterbruk. Et meget godt innlegg der han beskrev møte med brøytebil i 10-15 cm nysnø hvor plogen var løftet og saltkverna i gang, hvordan han har slitt seg fram gjennom slaps og «mel» og at prisen er nedrusting av sykkelen og behov for utskifting hvert 2. år.

Han slo fast at det ikke er noe behov for bar asfalt, men fast underlag, og at is ikke er noe problem fordi vintersyklister bruker piggdekk. Hans erfaringer stod i sterk kontrast til brosjyren «Alle har rett til å komme trygt fram» som Vegdirektoratet har utarbeidet, der det heter at sykkelveiene skal saltes.

Det ble åpnet for spørsmål etter dette innlegget, men bare ett kort spørsmål ble tatt imot før ordstyrer Lars Erik Hauer fant ut at det ikke var tid til flere til tross for at jeg hadde handa oppe først. Måten han så på meg, tydet på at han ikke tok sjansen på kommentarer til dette innlegget fra Stopp veisaltingen.

Måten han så på meg, tydet på at han ikke tok sjansen på kommentarer til dette innlegget fra Stopp veisaltingen.
Lars Erik Bønå om ordstyrer Lars Erik Hauer

Eivind Stangeland fra SVV Rogaland snakket om forsterket vinterdrift, dvs. salting av gang- og sykkelveier som er noe helt annet i Rogaland enn i andre landsdeler, men det var tydelig at dette skulle være rettesnor for forsterket satsing på vinterdrift av gangveier.

Hun (Marie Frostvinge, trafikkplanleggingssjef i Umeå) presiserte at de ikke bruker salt!

Marie Frostvinge, trafikkplanleggingssjef i Umeå, snakket om fortetting av byen for å møte veksten og prioritering for syklister, gående og kollektivtrafikk. De var også veldig obs på å sette av plass til snøopplag slik at det ikke skal være behov for å flytte snøen mer enn én gang.

Hun presiserte at de ikke bruker salt. Representanter fra Vegdirektoratet hadde vært der og prøvd vintersykling og roste tiltaket og forholdene, men det hørtes ikke ut som de hadde fått med seg det de så og lært av det.

Iver Dybwad fra Nettbuss på Hamar fortalte hvordan front- og bakhjørner på bussene skades ved inn- og utkjøring på holdeplass og problemer og faresituasjoner for passasjerene ved på- og avstigning på grunn av dårlig brøyting.

Grete Sponga fra SVV fortalte om utfordringer for gående med barnevogn. Disse innleggene var rettet mot dårlig rydding, dårlig planlegging og manglende snøopplag og hadde ikke noe spesielt med salting å gjøre.

Lever ikke opp til slagordet «svart uten salt»
Lars Erik Bønå om Balder og Odin fra Øveraasen AS

Ettermiddagen fortsatte med demonstrasjoner av utstyr. Øveraasens nye veisoper ble demonstrert, men det var ikke forhold for den der.

Det man kunne observere, var at den ikke lever opp til slagordet «svart uten salt» og at den er alt for lang for bruk på annet enn motorveier. Den hadde problemer med relativt slakke kurver i prøveløypa.

Da gjorde bilen med midtmontert skjær langt bedre inntrykk. Regelmessig brøyting av såle med slikt skjær, kan rive opp sålen slik at friksjonen bedres og trafikken sliter fort bort det som blir igjen.

Samtidig ble det arrangert en drop-in workshop som skulle være et diskusjonsverksted om utfordringer og løsninger for gående og syklister på vinterføre.

Ingen «spesialister» var tilstede der, så mulighetene lå i å skrive kommentarer og forslag på gule lapper og lime dem på dertil bestemte tavler. Jeg fordoblet vel antall slike lapper på tavlene, men om det var verdt bryet, gjenstår å se.

Siste dag startet med innlegg om utfordringer i vinterdriften. Bjørn Skoglund fra Vegdirektoratet snakket om trafikksikkerhet og serverte noen usannheter om salting uten at det ble åpnet for spørsmål/kommentarer.

Eivind Stangeland fra SVV Rogaland snakket om snøproblemene på Jæren sist vinter under tittelen «Hvordan takler vi vinterstormer?». Dette handlet om logistikk i forbindelse med krisehåndtering og innlån av brøytemateriell fra nabofylker. Merkelig nok ble det ikke nevnt salt.

Thormod Gausdal fra storbilkontrollen i SVV snakket om utfordringer med tunge kjøretøy på vinterføre, et meget godt og relevant foredrag.

Han tok opp problemene med nye dekkforskrifter som øker faren for sladd og kniving under bremsing.

Videre forklarte han framdriftsproblemene for eurovogntogene med 1-akslet drift, og han demonstrerte hvordan norske vogntog kan øke akseltrykket og få overlegen framkommelighet. Dette nevnte han også som årsak til at asfalten krakelerer og vegene brytes ned, men han serverte det som en kritikk mot saltingen og ikke mot lastebilnæringen!

Han kritiserte også manglende og dårlig planlagte kjettingplasser og manglende skilting om kommende stigninger og mente man burde innføre trafikkskilt som påbyr bruk av kjetting for kjøretøy over 7.5 tonn, gjerne fjernstyrt i velkjente problembakker.

Fra ferdskriverne hadde de fått dokumentert hastigheter opp til 131 km/t.

I kontroller hadde de avdekket at utlendinger bryter kjøre- og hviletidsbestemmelsene ved å bruke falske førerkort og at de bryter fartsgrensen ved å slippe bilen fri i unnabakker. Fra ferdskriverne hadde de fått dokumentert hastigheter opp til 131 km/t.

Han hadde også eksempler på at utenlandske førere var blitt ledet på villspor av GPS og foreslo utarbeidelse av egne GPS kart for vogntog. Dette innlegget fikk jeg anledning til å rose og viste til den ferske storbilulykken på saltet RV7 som sannsynligvis underbygger mye av hans erfaringer.

Tor Erik Saltnes fra Vianova snakket om hvordan man i plan/byggefasen bør ta hensyn til vinterdriften og legge til rette for snøopplag for å slippe kostnader til å flytte snøen flere ganger. Det han glemte å nevne, var at man må planlegge slik at sideterreng og privat eiendom ikke forurenses av salt.

Glenn Steenberg fra konsulentselskapet Dovre Group snakket om forsøkskontrakter med utvidet byggherrestyring. Dette er noe man har begynt å tenke på som følge av at Vegvesenet har mistet stadig mer styring med vintervedlikeholdet. Å ta tilbake styringen uten også å ta tilbake utøvende myndighet vil betinge enda mer administrasjon og økte kostnader og enda mindre vei for pengene.

Torgeir Leland fra Vegdirektoratet refererte erfaringer fra vinterkurs for brøytesjåfører og utstedelse av kompetansebevis. Mye av denne opplæringen angår selvsagt salting.

Siste bolk gjaldt veien videre med forskning og ny teknologi.

Kai Rune Lysbakken presenterte det nye etatsprogrammet EVI som er et 4-årig forskningsprogram med målsetning: Bedre fremkommelighet, regularitet, sikkerhet og tilgjengelighet på vinteren for alle trafikantgrupper. Programmet skal fokusere på arbeidspakkene:

• Salting og kjemikalier
• Friksjon og veibaneforhold
• ITS og beslutningsstøtte
• Metodeutvikling

Man burde ha tatt mål av seg til å forske på tribologi, men det er jo ukjent for veiingeniører.
Lars Erik Bønå

  • Store Norske Leksikons forklaring på ordet tribologi

Man kan lure på hvorfor kjemikaliet salt skal skilles fra andre kjemikalier eller hvorfor man ikke kaller det smeltemidler eller strømidler i stedet. Ordet friksjon er også for snevert. Friksjon er bare et begrep. Man burde ha tatt mål av seg til å forske på tribologi, men det er jo ukjent for veiingeniører.

Lysbakken er fersk Dr.ing., men han våget seg ikke inn på faglige vurderinger. Det overlot han til førsteamanuensis Alex Klein-Paste som står for vinterforskning og utdanning ved NTNU.

Han snakket om friksjon og hvordan studentene hadde fått en aha-opplevelse gjennom å studere fryseprosessen for en vanndråpe avhengig av om salt var tilsatt eller ikke. Med salt tilstede, dokumenterte han at vannet i iskrystallene blir skilt ut til løse bindinger som han påstod lett vil brytes ved belastning fra trafikken slik at isen knuses.

Her slapp jeg til ordet og fortalte han at bildene hans tvert imot viste at de løse bindingene gjør at vann lettere frigjøres ved belastning og bremsing/aksellerasjon og dermed virker som smøring i kontakten. Det er ikke fryseprosessen for vann som er interessant, sa jeg, men smelteprosessen for is og snø, og det betyr at de må løfte faglig fokus fra friksjon til tribologi, som friksjonen bare er en del av.

Her slapp jeg til ordet, forteller Lars Erik Bønå, og forklarte salen at "det betyr at de må løfte faglig fokus fra friksjon til tribologi, som friksjonen bare er en del av".

Torgeir Vaa ble også vist fram igjen, men nå var han spesialist på bruk av ITS til bedring av vintertjenestene.

Arrangementet samlet ca 350 deltakere og begynner dermed å utmerke seg som en god inntektskilde for Vegvesenet. Deltakerlisten forteller ikke hvilket firma de enkelte representerer, men jeg vil tro at entreprenører, maskinleverandører og Vegvesenets egne folk utgjorde en stor andel.

Typisk var det svært få spørsmål og kommentarer til det som ble presentert. Jeg var omtrent alene om det i den grad jeg fikk slippe til, men etter flere innlegg erfarte jeg at ordstyreren fra Vegdirektoratet, mens han så i retning meg, uttalte at det ikke var tid til spørsmål eller at det ville bli mulighet for spørsmål senere, noe det ikke ble.

Samtlige av dem uttrykte full enighet med det vi driver med, inkludert en som jobber på Vegtrafikksentralen og overvåker trafikken og en som kjører friksjonsmålebil i og rundt Oslo.

Jeg fikk snakke med mange deltakere med forskjellig bakgrunn. Samtlige av dem uttrykte full enighet med det vi driver med, inkludert en som jobber på Vegtrafikksentralen og overvåker trafikken og en som kjører friksjonsmålebil i og rundt Oslo. Sistnevnte hadde en favorittbrøyter i Bjerke-området som alltid greier å oppnå god friksjon. På E6 nord hvor PEAB brøyter, hadde han derimot ofte målt svært lav friksjon. Han ville ha meg til å gjette måleresultatet en gang de hadde saltet i 10 cm nysnø uten å brøyte. Jeg tippet 0,15-0,18. Fasiten hans var 0,18.

18.02.2014

Ekstra informasjon