Lars Erik Bønå, sivilingeniør, tidl. forsker ved SINTEF i bl.a. friksjon, smøring og slitasje samt utvikling av vinterdekk.  Bønå har drevet sitt eget dekkfirma, utviklet sanddekket (Tidligere Troms Sanddekk AS) og er styremedlem i Stopp veisaltingen.  Foto:  Ukjent.

Dekket blir som en velpreparert ski

I Norge gjennomførte SINTEF og Vegdirektoratet en studie i Tromsø i 1992 der biler ble kjørt henholdsvis kun på saltet veg, både på saltet og usaltet veg og kun på usaltet veg.

Rapporten fra denne testen var så avslørende at den ble holdt hemmelig i 15 år. Da fikk Stopp veisaltingens Lars Erik Bønå den frigitt i forbindelse med en rettssak etter en bussulykke der han påviste saltskadde dekk som medvirkende ulykkesårsak.

Oppdatert med artikkel om salting av skispor (17.02.2014)

Les Bønås kommentar til rapporten nederst i denne artikkelen

Foranledningen til testen var at folk klaget på at de bratte sidegatene ble glattere etter at man begynte å salte hovedgatene. Det var 4 identiske testbiler som ble kjørt med identiske dekk med eller uten pigger.  Måledata fra etterfølgende bremsetest på is viste at dekk som var kjørt kun på saltet veg hadde mistet opp til 40 % av grepet sammenlignet med dekkene som kun var kjørt på usaltet veg.

Artikkelen fortsetter under lenken og blokksitatet

 

Et dekk som er kjørt på våt, saltet vei er glattpolert som en skisåle. Så kommer gørret (blanding av salt, asfalt, spylervæske etc.) som ligger i veibanen og tetter alt av porer, og dekket blir som en velpreparert ski.

 

Her forklarer Bønå hva som skjer med dekk som kjører på saltede veier

Man kan sammenligne med preparering av glisonen på ski

Skisålene sintres for å bli så tett som mulig. Dermed hindrer man at vannmolekyler trenger inn og fukter sålen. En våt såle vil ikke gli på grunn av molekylær binding. Har du noen gang gått på dårlig impregnerte treski, har du fått erfare det. De glir ikke.

Glisålen poleres for å slette ut ruhetstoppene som ellers ville ha skrubbet ned i snøen og bremset. Deretter legges det på voks for å fylle gropene, og skiene sikles grundig for å gi slettest mulig overflate og tynt vokslag. Det er det samme med glidelagrene i en motor. Tynnest mulig oljefilm uten metallisk kontakt mellom flatene gir minst motstand.

Et dekk som er kjørt på våt, saltet vei er glattpolert som en skisåle. Så kommer gørret (blanding av salt, asfalt, spylervæske etc.) som ligger i veibanen og tetter alt av porer, og dekket blir som en velpreparert ski.

En liten ting til:  Kjøring i kuldeblanding avkjøler dekket, og et kaldt dekk griper dårligere og blir mer blankpolert.

  • Denne hemmeligholdte rapporten, og andre, kan du lese her:   Rapporter
  • Under OL i Sochi (2014) snakkes det også om kuldeblanding og salting i skispor.  Les Aftenpostens artikkel her, datert 17.02.2014:  Den store smørebommen

 

Lars Erik Bønå sier i en kommentar til artikkelen at konklusjonen i rapporten er feil

Statens vegvesen (SVV)/SINTEF snakker bare om belegg på dekkene, ikke glattpolering av overflaten fordi de ikke har kompetanse til å vurdere det. Derfor har de heller ikke foretatt ruhetsmåling. Måleresultatene taler imidlertid sitt tydelige språk, og SVV/SINTEF har ikke greid å tyde rapporten riktig. Forøvrig var vel hensikten med undersøkelsen å bevise at dekkene ikke påvirkes av salt, og da ville det være banning i kirka å konkludere med noe annet.

Det er jo ganske ufattelig at de kan måle opp til 40 % forskjell i friksjonen og konkludere at det ikke er målbar forskjell?  SVV/SINTEF har også analysert belegget og funnet at dekkene som aldri har vært kjørt på saltede veier også har noe saltbelegg. Dette beviser at saltet trekkes med ut på usaltede veier.

 


Tips

Sintring

(til sinter), prosess der pulver av metallisk eller mineralsk materiale herder til fast stoff (sinter) ved oppvarming til temperaturer hvor partiklene begynner å reagere og vokse sammen. Temperaturen er likevel under smeltepunktet for materialet. Sintringen skjer gjennom forskjellige diffusjonsprosesser. Alle pulvermaterialer har en tendens til å sintre bare temperaturen er høy nok. Tilsetting av stoffer med lavere smeltepunkt, smeltefasesintring, øker sintringshastigheten betraktelig i forhold til fastfasesintring.

  • Tipset er hentet fra Store norske leksikon; Sintring

Ekstra informasjon