Av Lars Erik Bønå og Glenn Kullberg

Arkivfoto:  Tom Sæland.

Trondheim saltes tross bystyrevedtak:  Til tross for et enstemmig vedtak som sier helt klart at forbruket av veisalt skal reduseres, saltes det som før. Det er ingen tvil om intensjonen med vedtaket fra politikernes side, så det hele bunner ut i arroganse hos de som styrer saltbøssa.

Maktkamp
Lørdag morgen, kl. 08:30, ble det bytur fra Klæbu til Trondheim. Jeg startet med hvit vintervei i Klæbu, men gleden ble brått slutt når jeg kom innenfor Trondheim bygrense. Tillerbruveien og videre over Torgårdsletta og inn mot byen var som det hadde regnet saltlake fra himmelen.

Det virker for meg som det å stoppe/begrense saltingen innenfor bygrensen er en maktkamp. Kanskje utfallet av vedtaket i bystyret er som et røyksignal og er maktesløs ovenfor enkelte. Men noe galt skjer etter vedtaket. Kommunen og staten salter bort nysnøen. - Hva er vitsen med et enstemmig vedtak i bystyret når saltingen fortsetter som før?

Arroganse
Vedtak som for ”folk flest” er helt klare i forhold til at meningen og intensjonen er å redusere betydelig på forbruke er for enkelte ”svært rundt formulert”, og dette gir selvsagt rom for tolkning. Det er bare å hevde at forbruket allerede er begrenset så mye som mulig i forhold til hva de anser som absolutt nødvendig for trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Vedtak tolkes til saltets favør
Dette kan dessverre kun løses ved at politikerne gir langt sterkere føringer i forbindelse med vedtaket, og i Trondheims tilfelle må de folkevalgte i langt større grad følge opp og fortelle de som trenger å høre det, hvor skapet skal stå. Fremtidige vedtak må gjøres enda klarere i sine innhold slik at det ikke gis rom for tolkninger slik som i Trondheim. Et godt eksempel på dette er vedtaket i Ski kommune. Selv om vedtaket i Akershus fylkeskommune gis et begrenset rom for tolkning, kommer intensjonen med vedtaket betydelig tydeligere frem enn f.eks. vedtaket i Trondheim.

At enkelte allerede har klart å hevde at også vedtaket i Akershus er ”noe rundt formulert” skyldes et ubeskrivelig høyt nivå av arroganse, men fylkestingspolitikerne har vært helt klar i sin tale både fra talerstolen 26. mars 2012 og i media etterpå, så dette kan redde vedtaket fra arrogansen. Fylkespolitikerne presiserte som kjent veldig klart at vedtaket skal og må medføre en kraftig reduksjon i veisaltingen og det skulle nå saltes kun i helt spesielle tilfeller, dvs. kun unntaksvis.

Når det er sagt, var vedtakene i den svenske Riksdagen på midten av nittitallet egentlig ikke særlig mer spissformulert enn vedtakene i Trondheim og Akershus, likevel tok de svenske veimyndighetene hintet og reduserte forbruket med ca. 50% på noen få år. Så nivået av arroganse spiller helt klart en avgjørende rolle, men dette kan møtes med klare vedtak.

Ekstra informasjon